Sunday, October 26, 2008

Adopsjonen

En liten oppdatering om hvor langt vi har kommet i adopsjonsprosessen :o)

Vi er ferdige med det norske systemet. Det vil si:

Først måtte vi vente til jeg var fylt 25 før vi kunne søke barnevernet om å behandle vår sak. Det er nedre aldersgrense til å bli godkjent i Norge, heldigvis måtte vi ikke vente så lenge på dette. Så begynte det litt skumle, det var ganske nervepirrende å treffe de to menneskene som skulle bestemme om vi var gode nok foreldre til å kunne få lov å adoptere. Samtalen gikk ikke lett med en gang. Vi måtte fortelle detaljer om barndom, vårt forhold, vårt syn på oppdragelse og fortelle om hverandres positive og negative sider. Samtidig satt en av dem og noterte alt man sa, og man visste jo at de skulle vurdere svarene våre og til slutt bestemme om de kunne anbefale søknaden vår. Etter hvert gikk det allikevel veldig bra, vi hadde to veldig hyggelige damer fra barnevernet og jeg fant ut at jeg egentlig er veldig flink til å snakke mye om meg selv. Vi måtte samle inn mange papirer og et hjemmebesøk måtte vi også ha. Huset ble i hvert fall rent, men akkurat da vi skulle vise hvor gode foreldre vi var slo Rebecca seg helt vrang. Hun ble syk den dagen, var ekstremt sutrete og fikk et raserianfall. Så flau har jeg sjeldent vært. Allikevel gikk det bra og de anbefalte oss til Bufetat. Hos Bufetat tok det litt tid, men vi ble godkjente :o)

Papirmølle til colombia

Da var det å samle papirer til colombia. Fotoalbum ble laget og vi fikk venneanbefalinger som skulle sendes med. Ellers var det politiattester-ligningsattester-fødselsattester-vigselsattest-følgebrev samt søknadssjema til colombia. Masse av dette ble litt vanskelig siden det var midt i fellesferien, men vi fikk de til slutt. Men allikevel
synes jeg det vanskeligste var følgebrevet. I følgebrevet skulle vi skrive om oss selv og det føltes litt som reklame. Og selfølgelig tenker man på om man har skrevet det rette og om vi har valgt de riktige bildene.

COLOMBIA

Papirene våre ble sent fra norge den 11 september, der ble de motatt etter å ha blitt oversatt til spansk den 3 oktober 2008. Frem til da brukte vi cirka et år. Og ventetiden er ikke begynt enda. Jeg håper på ventetid i colombia på cirka to år(og da er jeg veldig optimistisk) :o)

1 comment:

  1. Fint å lese om dere som ligger lengre frem i løypa enn oss. Hvor lang tid måtte dere vente fra søknanden ble sendt til barnevernet til samtalene startet?

    ReplyDelete