Friday, October 31, 2008

Om barnet

Har fått en del spørsmål om dette, og da er det sikkert flere som lurer.

Det første spørsmålet jeg får er ofte om man kan velge kjønn.
Om man ikke kan, eller man ikke bør er jeg litt usikker på. På preferanser(i hvert fall fra colombia) kan man skrive at man foretrekkeren jente eller gutt. Fra adopsjonsforum stod det at man ikke skal svare på dette. Eventuelt er det en mulighet for par som har mange barn i familien, feks. allerede adoptert tre barn og alle var gutter. Da kan det taes hensyn til. Ellers tror jeg det eneste man får er en slags mistro til adopsjonsønsket. Ønsker man seg virkelig et barn, bør det være irrelevant om dette er gutt eller jente. Dette gjelder alle land. De som er veldig bestemt på det ene eller andre bestemmer seg nok for et land med overhyppighet av jenter/gutter. Men selv fra Kina kommer det gutter :o). Årsaken til dette er blant annet av at søkere fra USA ofte er ganske bestemt på kjønn. Heldigvis gjelder dette ikke norske søkere. For vår del er det ikke så viktig og vet vi kommer til å få det barnet som er ment for oss. Det eneste er at jeg kan få litt mindre dårlig samvittighet for alle de klærne jeg har kjøpt til Rebecca om vi får jente(til tider litt shoppinggal) mens jeg får muligheten til å shoppe masse om vi får gutt....

Alder
Vi har fått vår godkjenning lagt på 0-2 fra norske myndigheter, dette er den laveste alderen i Norge. Årsaken til dette er at Norge har en særregel som sier at det barnet som kommer skal være to år yngre(med litt slingringsmonn). Etter min mening er dette en sær regel, spesielt siden det ikke er de yngste barna som først og fremst trenger familie. Foreløpig vil denne alderen tilsi 0-6mnd, men siden tildeling er flere år unna er ikke det reelt. Vi har ennå ikke fått godkjenningen fra colombia og da vil vi se hvilken alder de legger oss på. Uansett hvilken aldersramme vi kommer innenfor er det relativt stor slingringsmonn, noe som kan gjøre det litt vanskelig å forberede seg helt. Men vi er heldig og har det meste på grunn av Rebecca. For de som får førstemann gjennom adopsjon fra colombia kan det være vanskelig. Man får to uker fra tildeling til hentereise og disse ukene blir nok veldig hektisk!! Det blir det for oss også-

Utseende
Ikke noe jeg synes er viktig, men mange er tydeligvis opptatt av dette. Der er det STORE variasjoner, barn fra colombia dekker hele regnbuen. Befolkningen var opprinnelig indiansk, men det har vært stor innvandring fra europa of afrika. Like blek som faren og meg blir nok barnet ikke. Såkallet engelsk melkehvit finnes ikke :D

Hvordan matches barn og foreldre
I Colombia sendes det tre forslag til hvert barn som fristilles til adopsjon og en familie blir valgt. Man blir matchet på grunnlag av rapporten barnevernet har skrevet, venneanbefalinger, et brev vi har skrevet selv og bilder vi har sendt med. Hva de vektlegger er vanskelig å vite. Har hørt mange historier om hvor godt både utseende og personlighet passer. Så vil jeg tro at det er veldig subjektivt og at de gjerne foretrekker noen søknader bedre enn andre. Noe som fører til lengre ventetider for noen. Er det colombianske familier eller colombianere fra utlandet prioriteres disse alltid først.

Spesielle behov
Har ofte hørt, er du ikke redd for å få et sykt barn? Et spørsmål jeg gjerne blir litt irritert av å høre, så ikke spørr.... Har folk for vane å spørre gravide; oi er du ikke redd barnet er sykt?? Har også fått beskjed at dette er jo anderledes for da er det jo ditt eget barn. DET BARNET JEG ADOPTERER ER MITT BARN, LIKE MYE SOM OM JEG HAR FØDT DET SELV, følte bare for å skrike litt. Er man gravid er man ikke garantert noe friskt barn, det er man heller ikke når man adopterer. Norge er veldig restrektive til å godkjenne å adoptere et sykt barn og for å få adoptert et slikt barn må man få godkjennelse fra faglig utvalg. Dette kan man ikke få på forhånd og man må gjerne finne et slikt barn på barn søker foreldre siden. Eller gi spesielt beskjed om at man er åpen for dette. I sosialrapporten vår har jeg fått anerkjent at jeg har spesielle ressurser i forhold til barn og det blir gjerne ikke så vanskelig å komme gjennom faglig utvalg om dette skal bli en mulighet. Og det gjelder ikke veldig syke barn, disse blir ikke adoptert bort(i hvert fall ikke til Norge). Slik som down syndrom og dødelige sykdommer. De største problemene med adoptivbarn har ofte med tilknytningsproblematikk å gjøre. Noe som sier seg selv med for lite omsorg, overfylte barnehjem og mange ulike omsorspersoner. En annen problematikk, som er spesielt aktuelt i sør-amerika, er at graviditeten ikke har vært optimal med rus og da spesielt alkohol. Disse skadene ser man først senere.


Jeg er ikke perfekt, kan jeg da kreve et perfekt barn



Om det er noe annet noen lurer på er det bare til å spørre

2 comments:

  1. Hei Camilla.

    Jeg fant din hjemmeside inne på siden til Lena, og har sittet her å lest på hjemmesiden din. Ble helt rørt av det du skriver ang. barn med spesielle behov. Ble helt rørt og jeg er så enig med deg. Jeg er selv mamma til et adoptert barn som er sykt. Jer er så heldig som har blitt beriket med den lille gutten min. For oss er han helt perfekt.

    Vi ønske deg lykke til i adopsjonsprosessen.

    Mange hilsen fra AnnChristin.

    ReplyDelete
  2. Og hva er det å være perfekt? Barn er barn uansett!

    Vi har 4 barn, to egenfødte og to adopterte. To med diagnoser og to uten. Like flotte alle 4 - selvfølgelig!!!

    Lykke til i prosessen!

    Hilsen Ellen

    ReplyDelete