Wednesday, October 29, 2008

Valg av land

Valg av land var ikke så enkelt. På flere måter føltes det feil å velge land, det ble som å velge en bestemt type barn. Å velge land betyr jo i en viss grad at man velger utseende og på en måte kjønn. Velger man f.eks kina er sannsynligheten for jente stor, i de fleste andre land er det overvekt av gutter som blir adoptert bort. Det tok dermed lang tid for oss å velge land, vi begynte med samtalene med barnevernet først.

Vi begynte dermed først med valg av byrå. Norge har tre adopsjonsforeninger inoradopt, verdens barn og adopsjonsforum.

Inoradopt samarbeider med kina, ungarn, brasil og bulgaria. Verdens barn med kina, sør-korea, sør-afrika, india og thailan
d. Adopsjonsforum samarbeider med bolivia, colombia, peru, nepal, kina, chile, etiopia, filipinene, india, russland og sri lanka.

Vi oppfylte ikke kravene til alle land, de er kursiv. Vi var ikke gamle nok til å adoptere fra kina, nepal eller filipinene. Filipinene hadde vi snakket en del om siden menigheten vi går i har et barnehjem der. I tillegg ønsker eller krever india, ungarn og sri lanka sterilitetsattest. Andre land passet dårlig med den aldersgodkjenningen vi kom til å få fra norske myndigheter. Av en eller annen grunn kreves det at det barnet man adopterer er to år yngre enn det barnet man allerede har. Årsaken til det forstår jeg ikke, man kan jo få barn selv som er mindre enn et år imellom. Brasil og chile passet dermed dårlig.


For min del ønsket jeg at det ikke var lang tid mellom tildeling og henting av barnet. Å vente i flere måneder etter at jeg hadde blitt mamma og vite at mitt barn var på et barnehjem i en helt annen del av verden var ikke aktuelt. Thailand, bulgaria og etiopia ble dermed ikke aktuelt. Russland var ikke åpen for søkere.

Da stod valget mellom adopsjonsforum og verdens barn. Og det var da det ble vanskelig. Jeg brukte mange timer på nettet. Leste masse og vekslet fra land til land. Sør Korea ble etter hvert ikke like aktuelt siden jeg ønsket
at det skulle være åpent om det ble gutt eller jente, mens Svein Edvin synes det var storartet at det var overvekt av gutter. Temperamentsmessig er også min familie litt mer afrikansk eller latin-amerikansk, Svein Edvin sin familie er nok mye mer rolig. Menigheten vi går i er også veldig karismatisk. Valget stod mellom sør-afrika og latin-amerika og tiden begynte å renne ut. Siden vi allerede hadde begynt å snakke med barnevernet måtte vi bestemme oss.

Vi bestemte oss for latin-amerika. Da var det flere land og velge mellom og kriteriene var ganske like og viktigst av alt det var ikke lang tid mellom tildeling og den store hentereisen! Bare jeg skriver ordet hentereise får jeg sommerfugler i magen. Valget falt på colombia, det er et stort samarbeidsland og det føltes veldig trygt(selv om dette er et rart ord å bruke om colombia). I colombia er de også veldig flinke å matche barn med foreldre. En stor fordel er at det er mange søkere på colombia og flere som er adoptert fra colombia. Om barnet ønsker det er det lett å finne andre som er adoptert fra samme land og man har colombiaklubben som arangerer sommertreff og juletrefester.

2 comments:

  1. Artig å se at andre blogger om adopsjon. Titter nok innom for å følger dere i tiden fremover.:)

    ReplyDelete
  2. Så koselig, bare til å titte innom. :o)

    ReplyDelete