Wednesday, January 21, 2009

Litt småsint og lei


I det siste har jeg fått veldig mange dumme kommentarer. En del av folk som burde visst bedre og mye fra fremmede.

Jeg vet at jeg bør være immun, men det er ikke alltid like lett. I hvert fall ikke nå for tiden. Akkurat nå er jeg ganske utålmodig og venter veldig på godkjenningen vår. Savner barnet som det mest sannsynlig er veldig lenge til vi får. Har snart gått igjennom to svangerskap i den tiden vi har holdt på og det tar på.

Har funnet ut at det er veldig lett å komme med dumme kommentarer til meg. Siden vi velger adopsjon og ikke "må" så er vi fritt vilt. Det sier til og med folk selv. Kan jo si det til deg og ikke til X, for hun må jo adoptere. Jeg ville aldri gjort det selv, er jo ikke ditt eget bla bla bla bla.... De tror det ikke går innpå meg, men det er jo mitt barn man snakker om. I stedet for å glede seg med meg, så kommer man med dumme utsagn. Og noe man trenger i denne lange ventetiden er støtte. Og hvem kommer med slike utsagn til andre gravide(ja, jeg regner meg som gravid-at vi venter på godkjenning ser jeg som at jeg venter på at de tre første månedene i svangerskapet er over og at jeg er neste trygg)

De jeg først og fremst får dumme kommentarer fra er folk jeg egentlig ikke kjenner i det hele tatt. Vil jo ikke lyge for folk så når man spør meg om vi snart skal få en til så forteller jeg at vi holder på og skal adoptere. Rebecca er snart tre og da forventes det at det snart kommer en til. I går traff jeg en på busstoppet som har et barn som er like gammel som Rebecca, vi har truffet hverandre noen få ganger før i åpen barnehage. Dette er samtalen.

*Skal du ha en til snart?
*Ja, vi holder på å adoptere :o)
*Åh, men kan du ikke få barn. (veldig negativ undertone)
*Jo, det kan vi. (Kjenner ikke personen noe særlig og synes dette er informasjon nok)

*Men...... Er Rebecca ditt barn

*Har født henne selv ja, men hun hadde vært mitt barn uansett om jeg hadde adoptert henne eller ikke.
* Personen ser på meg som om jeg skulle ha vært mindre begavet. Skal du ha egne barn senere..
*Jeg puster rolig inn og ut, men benytter anledningen til å heller svare barnet som spurte meg et spørsmål helt samtidig.
* Men du skal adoptere fra Norge(mer en konstatering)
* Nei, fra Colombia :o)
* Åh
Så kom heldigvis bussen og det ble jeg fornøyd med.

Alle reagerer heldigvis ikke slik, men flere enn jeg hadde trodd. De fleste folk som jeg kjenner godt er heldigvis ikke slik :o) Men når det gjelder folk jeg nesten ikke kjenner er det mye tull. Har fortalt det til ganske mange etterhvert. Omtrendt 40 % sier å så flott og er udelt positive, 30% er omtrendt slik som den samtalen ovenfor litt verre/litt bedre og 30 % sier ikke så veldig mye.

Er ganske sikker på at dette ikke skjer med de som er ufrivillig barnløse i like høy grad. Fordelen er derimot at jeg vet hva folk egentlig tenker. Og mange har positivt overrasket meg med å vise interesse, spørre hvordan det går og være nyskjerrig på prosessen og colombia.

Noe som sårer mer er når man hører negative ting fra folk som står mer nær. Fra en i familien har jeg hørt en del dumme ting. For eksempel sa h*n at det er så mye kjedeligere med adopsjon enn graviditet og det er ingenting å snakke om. Denne personen vet dermed ingenting om hvordan det går med adopsjonen, hvor langt vi er kommet, hvor lang ventetid etc. Og vi snakker sammen masse, men jeg får aldri et spørsmål om det. De gangene jeg har prøvd å si noe så snakkes det bort. En kommentar var; Kan ikke dere få et barn i mellomtiden?

No comments:

Post a Comment